Dag 115, ser jeg ut som mottakssentralen for all verdens problemer?

Som jeg skrev på facebook her om dagen, "det beste med nedturer er når de snur og blir til oppturer". Bare så synd at det kan snu så fort tilbake igjen. Siden sist har jeg fått vite at dokumentene jeg sendte til det canadiske immigrasjonskontoret i London har forsvunnet i posten, slik at de avsluttet prosessen med visumsøknaden min. Alt dette fikk jeg vite da jeg sendte mail til dem og spurte hvorfor jeg ikke har hørt noe om visumet. Dermed måtte de fylle mer bensin på visummaskinen slik at den nå er i gang igjen. Fram til i dag var alt ganske usikkert og frustrerende, men nå har jeg i allefall fått vite at dokumentene er kommet til rette og at de fremdeles vurderer om jeg har vært snill nok til å slippe inn i Canada... Sitat Flåklypa: "Time will show!". I tillegg har jeg også en del problemer i forhold til det med valg av fag her borte. Det viste seg at de historiefagene jeg hadde tenkt å ta, og som NTNU har forhåndsgodkjent, ikke var på nybegynnernivå likevel, men for de som har studert historie tidliger. Så for å gjøre en laaang historie kort kan jeg bare si at også her gjenstår det å skrive en del mailer, og bare vente og vente og vente... Som jeg sa til MW, jeg lærer jo ganske mye av alle disse problemene jeg har her så snart kan jeg søke på stillingen som førstesekretær for kompisen min, Barack. Null problem!

Québec er en veldig fin by og jeg liker meg godt her! Sett bort fra at utvalget i matbutikken er altfor stort. På tirsdag dro Maren og jeg inn til gamlebyen for å se oss litt rundt der før vi skulle på Cirque de Soleil på kvelden. Vi dro dit i 3-tida og gikk rundt i gatene fram til forestillinga begynte kl. 9. Selvfølgelig valgte vi den varmeste dagen å gå rundt i gatene på (tror det var rundt 30 røde), så energien sank relativt fort. Men etter å ha slukt to kuler med kvalitetsis var batteriene nesten fulle igjen. Arkitekturen i gamlebyen bærer preg av kolonistil, men butikkene kan ikke legges inn i samme kategori. Uansett, jeg likte meg der også, jeg. Dessverre for oss hadde vi brukt så lang tid på å gå rundt i gatene at vi gikk fullstendig tom for batteri, bensin og diesel ca halvveis i forestillingen, og tok derfor første buss hjem.

Ellers går dagene med til å etterlyse visum og prøve å finne en ny og akseptabel studieplan. I tillegg til matspising og noen rusleturer da. Med andre ord, jeg har det bra, men kunne hatt det bedre.

Nå skal Maren og jeg ut for å spise sushi! Typisk canadisk mat...