Den lille studenten våknet av den alltid så irriterende vekkelyden på mobilen. "Åh, jeg vil ikke stå opp. Kan jeg ikke bare hoppe over de resterende oppgaver og eksamener?" Den lille skapningen med røde klær og horn kunne ikke blitt mer enig. "Selvfølgelig kan du det! Hvem er det du prøver å lure med å tro at det å studere er livet? Bare snu deg og sov videre du." Da ble skapningen med hvite klær og vinger irritert. "Nei, nå får dere to gi dere! Du vet da godt at du må stå opp hvis det skal bli noe av deg her i livet. Dessuten får du du ikke åpnet adventspakken for i dag hvis du ikke står opp... Sjakkmatt, du i rødt!" Den lille studenten hadde aldri følt seg mer våken. Hun spratt som en rådyrunge ut av senga og bort til adventskalenderen hun fikk i posten av en hun hadde et godt øye til. Adventskalender! Hun kjente gleden over å være våken spre seg ut i alle ledd og tarmer. For første gang på mange år følte hun seg som et lite barn i førjulstida igjen, og hun grublet lenge på hvordan hun skulle få takket engelen på den andre siden av jorda nok... Dvs, hun rakk ikke å tenke så mange minutter før hun ble mer opptatt av å fortære den høyt verdsatte melkesjokoladen.
Den lille studenten gledet seg som en liten unge til julaften. Bare at julaften i år ville bli den fremskyndet til den 20. desember, ca. kl. 19:20. Frem til da var det bare å bite tennene sammen og innse at hun ikke var noen jentunge, at adventsbarne-tv på norsk ikke fantes i Canada, og at adventspynting på rommet uteble i 2010. Sett bort fra adventsstaken da:
I og med at den lille studenten har trent styrke hver fredag i høst er hun i stand til å ta på seg all verdens eksamener og oppgaver, og dermed kan naboene konsentrere seg om å pynte til jul i stedet.
Huset vårt har også fått på julesmykkene.
Jeg trodde Elvis mente noe annet da han sang om "Blue Christmas", men så feil kan man ta.
Hvis du myser med øynene, kanskje til og med lukker dem helt, så kan du se en liten jentunge helt nederst i denne gata. Ser du henne? Hun sitter på rommet sitt i kjelleren. Innimellom svetteperlene med merkelappen eksamensangst, så kan du se et smil større enn størst og to øyne, lurere enn lurest. Den lille jentungen ble nettopp fortalt av mammaen sin at det bare er 11 dager igjen til hun kan sette seg på første fly hjem til jul.
