Vamos a la playa, otra vez...

Tida er kommet for aa gjoere alt vi ennaa ikke har rukket paa denne turen, i og med at det er vaar siste dag i Jerez. Saa derfor drar vi til stranda for femte gang. Vi har med andre ord gitt opp haapet, eller oensket, om aa besoeke byens museum o.l. Har de ikke aapent paa ettermiddagstid kan det vaere det samme.

Ellers kan jeg bekrefte mistanken dere hadde om at mamí og jeg tok oss en tur paa Carrefour i gaar. Vi la igjen noen kroner der, i tillegg til noen kalorier og noen gram som en foelge av all gaainga. Jeg kjoepte meg Biefilmen paa spansk saa den kommende 10. klassen paa Namdalseid skole har noe aa se fram til... Paa kvelden koste vi oss hjemme med pizza og pasteles. Tror samtlige i huset vaart, inkl maurene, er enige om at maten vi lager der er bedre enn den vi har spist ute.

I morgen skal vi ta toget til Málaga klokka 9:35, og deretter fly videre til London klokka 17:00. Saa faar vi se om vi overlever temperatursjokket fra 35 grader i Jerez til 14 grader i London (ifoelge yr.no)...

Ei helt vanlig helg i Spania

Ja, hvad skal man dog sige om den siste tid? Det er faktisk saa mange dansker her naa at vi faar to-i-ett kurs, spansk og dansk. Vel, vel...

Gibraltarturen var en saakalt höjdare! Ganske spesiell oey med turistifiserte gater (les smykkebutikker og vinmonopol i annenhver butikk), britiske restauranter, britiske innbyggere, britiske turister, og et ikke fullt saa britisk vaer. "Je forstaar jo hva dem sier!" - sitat Terje. Foerst spiste vi fish'n chips/mushroom pie/chili con carne paa Gibraltar Arms, foer planen var aa ta gondolen opp paa toppen av fjellet for aa hilse paa apene, se Middelhavet, Atlanterhavet og Afrika. David den organisatoriske gikk for hente minibussen slik at Ida Margrete den invalide og resten av de late skulle slippe aa gaa hele veien opp til parkeringsplassen. Mens dette ble gjort fant Don Pedro den lure (...) ut at han skulle gaa litt tilbake i gaagata for aa kjoepe en Arsenalskjorte, av alle ting. Mamí ble med for aa betale. Selvfoelgelig tok det lengre tid enn planlagt, ikke svarte de paa mobil, Terje loep for aa finne dem, alt ble kaos og vi rakk ikke gondolen. Jippi... David den organisatoriske fortalte at det gikk an aa kjoere et godt stykke opp mot toppen, og det ble enstemmig vedtatt at dette skulle gjoeres. Dermed fikk vi proevd oss paa den gibraltarske trollstigen. Paa snuplassen kom den organisatoriske med opplysninger om at det tok bare 10 minutter aa gaa opp paa toppen for de ikke-invalide. Med andre ord, takket vaere en Arsenalskjorte slapp froeken Hoeglo aa hilse paa apene og se Middelhavet. Flaks, tenkte hun da. "Jeg kunne jo ha faatt mata apene, og det vil jeg jo minst i hele verden!" Torsdagen endte altsaa som smilets dag.

Fredag var foerste fridag for troenderbataljonen og da hadde unge froeken Hoeglo store planer om aa se seg litt rundt i byen, dra paa museum og oppleve Spania. Mamí syntes planen hoertes meget innholdsrik og bra ut saa hun ville bli med, og Don Pedro var visst litt lei av aa bare se paa spanskdubba tv i leiligheta han òg og ble med paa dameturen. Juan har, som mange vet, ikke noe imot aa verken sove eller sitte i sofaen og glane paa boksen... Foerste stopp paa planen var arkeologisk museum, men for aa komme dit maatte vi kjoere med drosje gjennom x antall smale gater og hjertet i halsen. Endelig saa vi skiltet "Arkeologisk museum - Stengt for oppussing." O glede. Lang historie kort: proeve aa finne turistinformasjonen = gaa hit og dit i ukjente gater, men ved godt mot og godt humoer. Kom over en café der de hadde churros = noe smultgreier dyppet i smelta sjokolade. Fremdeles ved godt humoer. Fant turistinformasjon etter litt krykkegnagsaar. Gikk litt i gatene for aa se i butikkene, mens vi proevde aa faa tak i Juan. Ingen respons. Litt irritasjon. Endte med aa ta bussen til Area Sur, Spanias stoerste kjoepesenter. Altfor stort, butikken tok ikke kortene mine, ingen kjoep, mindre irritasjon, mer gnagsaar. Tok bussen en time for aa komme hjem. Dro ut for aa spise foer flamenco. Restaurant = stengt for sommeren. Fant en annen, kjoepte "sandwich med ost", altsaa baguette med baaare ost. Dro til flamencoplassen. Fullt. Fant en annen. Interessant, men dyrt moete med spansk sang, dans og gitarspill. Sliten. Fredagen endte som en "blir-ikke-akkurat-som-man-tenker-dag".

Paa loerdag lot mamí guttene faa sove lenge (merk: lot mamí!!!), og dermed var det mange sjanser til museumsbesoek, shopping osv som gikk sin vei uten at vi fikk mulighet til aa hilse paa dem. Men vi tok bussen ned til byen midt i siestaen, og det sier seg vel selv at det var ganske doedt der da. Noen butikker var aapne og jeg tror vi var innom samtlige, uten aa legge igjen store beloep der. Etter hvert fant vi en Tio Pepe-restaurant vi skulle spise paa, etter flere anbefalinger fra spanjolene. Juan og Don Pedro kjoepte hver sin hamburger som de delte med mamí og meg, en hendelse som ikke gav et mer positivt syn paa la comida española (spansk mat). Neste post paa den improvisatoriske planen var aa ta turistoget gjennom byen. Flere ganger i loepet av oppholdet her nede har vi sett linker mellom cubansk og spansk kultur... Det er visst bare nordmenn som er presise naar det gjelder tid, for "lokfoereren" kom ikke til oppsatt tidspunkt her heller. Men turen var grei nok den, vi fikk sett flere fine bygninger og monumenter, og det beste av alt var at vi slapp aa gaa. Etter togturen ville noen, uten aa nevne navn, dra til krokodillefarmen like utenfor byen. Dette hadde forsaavidt vaert et punkt paa planen hele dagen, helt til noen, nok en gang uten aa nevne navn, fant ut at det ble for dyrt aa ta drosje ut dit. Dermed smilte Juan og Don Pedro lurt og tok bussen hjem, og mamí ble staaende igjen i byen med den en smule sure og misfornoeyde IMH. Heldigvis er det mange kirker her i byen, og i motsetning til alle andre gangene tanken streifa oss, var flere av disse aapne for besoekende naa. Heldigvis for mamí, i og med at sjefen har en forsmak for kirkekunst. Altsaa, vi tok oss en tur i la iglesia de San Miguel, en liten, men fint ornamentert kirke, hvor vi var saa heldige aa overvaere en katolsk barndaap. Hell i uhell! Kvelden ble avslutta med et bedre (...) maaltid paa en restaurant i naerheta av casaen vaar.

Soendag vaakna mamí, Don Pedro og sjefen tidlig, tidlig paa morgenen av at Juan lagde mye braak paa badet. Det maa da vaere mulig aa spy litt mindre braakete, Juan! Dermed ble planen om aa staa opp tidlig for aa ta toget til Cádiz, Europas eldste havneby, utsatt. Timene gikk, og etter hvert ble alle klare for en fin dagstur i solsteika. Vel fremme i Cádiz traska vi litt rundt i gatene foer vi la vaar elsk paa nok en turistbuss, type hop on-hop off. Ikke videre handicapvennlig, men man slipper i allefall aa gaa. Denne tok oss med paa en rundtur hvor vi fikk se stranda (eller, vi saa vel heller folka som var paa stranda), flere gamle og historiske bygninger, katedralen, havna osv. Ikke en tur jeg vil mimre tilbake til mens jeg sitter paa aalderdomshemmet, men helt greit for oss som slapp aa betale. (Er vi ikke heldig som har en ivrig og arbeidsom far hjemme?!) Neste stopp: playa Victoria, den samme stranda vi nettopp nesten hadde sett, hvor samtlige av turfoelget fikk tatt seg en dukkert. Det aa faa tak i en drosje her i landet er et kapittel for seg selv, men vi kom oss i allefall til jernbanestasjonen og videre tilbake til Jerez. Der stoppa vi for aa fylle vaare edle mavesekker paa en kinesisk restaurant. "Ris? Skal dere ha det ogsaa?" ... Ingen videre kommentar. Nok en gang endte dagen i senga med gnagsaar baade her og der og verkende foetter.

¡Oye!

Naa er dag 2 paa skolen over, dessverre! Jeg storkoser meg paa kurs, mamma er overgira etter timene, og selv smaattisene kommer smilende ut fra klasserommet. Juan og Don Pedro gaar paa kurs A1, sammen med ei jente fra Danmark og en gubbe fra Lillehammer, mamí paa B1 sammen med tre andre nordmenn, og jeg er plassert i en baas med to nordmenn, to dansker og ei fra Australia. Er ganske fornoeyd med gruppa mi da passer godt sammen baade teoretisk og psykisk sett... Laereren vaar, unnskyld, laererinnen vaar er paa min alder og veldig flink til aa legge fram det teoretiske og aa forklare i praksis naar det er noe vi ikke skjoenner. Lokalet vi holder til i har 3 klasserom, en resepsjon, en herredo og en do for damer og handicapa, med andre ord et lokale og do som passer meg perfekt.

Huset vi bor i ligger i Calle Beethoven, 23, og man hoerer paa bare navnet at det er midt i blinken for oss. Det er et stort hus med to leiligheter, hvorav vi har den ene helt for oss selv. Der er det fire soverom, men mamma deler allikevel ett med minstejenta. Ellers er det 3 bad inkludert 2 dusjer, et stort kjoekken, en spisestue og en stor vanlig stue med en bitteliten tv. (Den store tven staar i skapet under trappa.) I tillegg har vi en liten bakgaard hvor vi kan sitte aa spise naar det blir for kaldt inne... Vi har aircondition i huset, heldigvis, men selv cubanske "russere" fungerer bedre enn de spanske, og derfor har vi opp alt som finnes av vinduer om natta. Da slippes varmen ut, og deretter inn igjen sammen med hanegaling, hundebjeffing, barnerop og fuglesang.

Turen hit gikk forsaavidt greit, tross mangel paa soevn og at vi glemte billettene til meg og mamma i automaten paa Steinkjer: veldig pratsomme nordlendinger forran oss paa toget til Trondheim, veldig varmt paa toget til Oslo, veldig varmt paa toget til Torp, veldig mange mennesker paa Torp, veldig mange trapper paa Stansted, veldig faa rullestoler og hvilestoler paa stansted (les: vi snek oss til aa sove paa en doegnaapen kafé), veldig for tidlig vaaken paa Stansted, veldig mange trapper igjen, veldig troett paa flyet til Málaga, veldig rask rullestoltur paa flyplassen i Málaga (viiihu!), veldig varmt i Málaga, veldigveldigveldig varmt paa toget til Jerez (37 grader), veldig varmt i casa Beethoven... Vi har med andre ord opplevd veldig mye allerede.

I gaar tok vi turen til en stor matvarebutikk litt ned i gata vaar. "Litt" er her et ord med ulik betydning alt etter hvem i reisefoelget man spoerr... Der fant vi mye godt av broedvarer, paalegg, drikke, godteri og frukt, saa vi lider saa absolutt ingen noed! Paa kvelden, etter siestaen, tok vi bussen inn til sentrum hvor vi, senere de andre, gikk litt rundt for aa bli kjent. Bli-kjent-turen endte etter hvert paa en restaurant hvor det ble konsumert appelsinjuice, cola, vann, paella og tapas. Godt, men det kan bli bedre. Etter noen maaneder paa Cuba skal jeg selvsagt ikke klage, og det gjoer jeg heller ikke.

Naa er det bare noen minutter til vi drar paa utflukt til stranda sammen med noen andre fra skolen. Alle hjerter gleder seg! I allefall alle kropper. I morgen drar vi en liten snartur til England, naermere bestemt Gibraltar. Det er ogsaa gjennom skolen. Da jeg sitter paa veldig lite kunnskap over Gibraltar kan jeg ikke skape for store forventninger til turen, men det stod noe om en mulighet til aa se aper for 13 euro. Og jeg som ser en hver dag... Time will show!

Vi har det fint, og kommer i allefall ikke hjem med det foerste!

Jerez de la Frontera

I morgen drar mamma (aka mamí), Jon Bendik (aka Juan), Peder (aka Don Pedro) og jeg (aka the boss) til Jerez de la Frontera, sør i Spania, på språkskole. Som mange allerede vet ble ikke ferien min som planlagt, med jobbing og bading... Neida, jeg går rundt på ett par fancy krykker fra Costa Rica, og undres over om jeg har operert for menisk så mange ganger nå at ingen lenger gidder å komme på sykebesøk. (Gjelder ikke farmor da hun ikke har bil.) Etter flere dager med grubling, uten å komme til et godt svar, kom jeg til å tenke på noe. Hvis jeg ikke kan tjene penger i sommer, hva skal jeg da gjøre? Svaret er jo såre enkelt: jeg bruker penger! Først tenkte jeg på å dra tilbake til Cuba for å lære mer om og nyte den cubanske musikken mer, men jeg lærer da av feilene mine jeg også. Altså, å dra halve kloden rundt på krykker en gang til, dét skjer ikke! Så det nærmeste alternativet er Spania. Og denne gangen skal jeg ikke dra alene heller. I stedet for å se ut som en krøpling uten like der jeg prøver å komme meg fra den ene enden av flyplassen til den andre, med krykker, sekk, data, veske, rullestol og eventuelle andre belastninger, for så å få hjelp av en snill amerikaner, eller for så å bli glemt på Gardermoen (ikke bitter i det hele tatt), skal jeg denne gangen ha med meg hele tre gode hjelpere! Tror nok favoritten blir mamí, men det vil jeg ikke si høyt.

Jeg er ganske spent på oppholdet. Ser frem til å lære mer spansk, men vet ikke helt hvordan en slik språkskole går frem for å trykke litt mer kunnskap inn hjernene våre. Lurer også på hvordan den spanske kulturen og den spanske naturen er. Men aller mest lurer jeg på hvordan det skal gå med pappa (aka papí) og Arne Martin (aka Arne Martin) som blir forlatt hjemme, alene med vaskemaskin, oppvaskmaskin, kjøleskap og stekeovn. Jaja, enda godt de har Obelix...

That's it! Tenkte bare dere ville vite hvorfor vi drar til Spania rett etter Cubaturen. Cause I'm worth it! Og fordi jeg har lyst.