¡Oye!

Naa er dag 2 paa skolen over, dessverre! Jeg storkoser meg paa kurs, mamma er overgira etter timene, og selv smaattisene kommer smilende ut fra klasserommet. Juan og Don Pedro gaar paa kurs A1, sammen med ei jente fra Danmark og en gubbe fra Lillehammer, mamí paa B1 sammen med tre andre nordmenn, og jeg er plassert i en baas med to nordmenn, to dansker og ei fra Australia. Er ganske fornoeyd med gruppa mi da passer godt sammen baade teoretisk og psykisk sett... Laereren vaar, unnskyld, laererinnen vaar er paa min alder og veldig flink til aa legge fram det teoretiske og aa forklare i praksis naar det er noe vi ikke skjoenner. Lokalet vi holder til i har 3 klasserom, en resepsjon, en herredo og en do for damer og handicapa, med andre ord et lokale og do som passer meg perfekt.

Huset vi bor i ligger i Calle Beethoven, 23, og man hoerer paa bare navnet at det er midt i blinken for oss. Det er et stort hus med to leiligheter, hvorav vi har den ene helt for oss selv. Der er det fire soverom, men mamma deler allikevel ett med minstejenta. Ellers er det 3 bad inkludert 2 dusjer, et stort kjoekken, en spisestue og en stor vanlig stue med en bitteliten tv. (Den store tven staar i skapet under trappa.) I tillegg har vi en liten bakgaard hvor vi kan sitte aa spise naar det blir for kaldt inne... Vi har aircondition i huset, heldigvis, men selv cubanske "russere" fungerer bedre enn de spanske, og derfor har vi opp alt som finnes av vinduer om natta. Da slippes varmen ut, og deretter inn igjen sammen med hanegaling, hundebjeffing, barnerop og fuglesang.

Turen hit gikk forsaavidt greit, tross mangel paa soevn og at vi glemte billettene til meg og mamma i automaten paa Steinkjer: veldig pratsomme nordlendinger forran oss paa toget til Trondheim, veldig varmt paa toget til Oslo, veldig varmt paa toget til Torp, veldig mange mennesker paa Torp, veldig mange trapper paa Stansted, veldig faa rullestoler og hvilestoler paa stansted (les: vi snek oss til aa sove paa en doegnaapen kafé), veldig for tidlig vaaken paa Stansted, veldig mange trapper igjen, veldig troett paa flyet til Málaga, veldig rask rullestoltur paa flyplassen i Málaga (viiihu!), veldig varmt i Málaga, veldigveldigveldig varmt paa toget til Jerez (37 grader), veldig varmt i casa Beethoven... Vi har med andre ord opplevd veldig mye allerede.

I gaar tok vi turen til en stor matvarebutikk litt ned i gata vaar. "Litt" er her et ord med ulik betydning alt etter hvem i reisefoelget man spoerr... Der fant vi mye godt av broedvarer, paalegg, drikke, godteri og frukt, saa vi lider saa absolutt ingen noed! Paa kvelden, etter siestaen, tok vi bussen inn til sentrum hvor vi, senere de andre, gikk litt rundt for aa bli kjent. Bli-kjent-turen endte etter hvert paa en restaurant hvor det ble konsumert appelsinjuice, cola, vann, paella og tapas. Godt, men det kan bli bedre. Etter noen maaneder paa Cuba skal jeg selvsagt ikke klage, og det gjoer jeg heller ikke.

Naa er det bare noen minutter til vi drar paa utflukt til stranda sammen med noen andre fra skolen. Alle hjerter gleder seg! I allefall alle kropper. I morgen drar vi en liten snartur til England, naermere bestemt Gibraltar. Det er ogsaa gjennom skolen. Da jeg sitter paa veldig lite kunnskap over Gibraltar kan jeg ikke skape for store forventninger til turen, men det stod noe om en mulighet til aa se aper for 13 euro. Og jeg som ser en hver dag... Time will show!

Vi har det fint, og kommer i allefall ikke hjem med det foerste!