I morgen drar mamma (aka mamí), Jon Bendik (aka Juan), Peder (aka Don Pedro) og jeg (aka the boss) til Jerez de la Frontera, sør i Spania, på språkskole. Som mange allerede vet ble ikke ferien min som planlagt, med jobbing og bading... Neida, jeg går rundt på ett par fancy krykker fra Costa Rica, og undres over om jeg har operert for menisk så mange ganger nå at ingen lenger gidder å komme på sykebesøk. (Gjelder ikke farmor da hun ikke har bil.) Etter flere dager med grubling, uten å komme til et godt svar, kom jeg til å tenke på noe. Hvis jeg ikke kan tjene penger i sommer, hva skal jeg da gjøre? Svaret er jo såre enkelt: jeg bruker penger! Først tenkte jeg på å dra tilbake til Cuba for å lære mer om og nyte den cubanske musikken mer, men jeg lærer da av feilene mine jeg også. Altså, å dra halve kloden rundt på krykker en gang til, dét skjer ikke! Så det nærmeste alternativet er Spania. Og denne gangen skal jeg ikke dra alene heller. I stedet for å se ut som en krøpling uten like der jeg prøver å komme meg fra den ene enden av flyplassen til den andre, med krykker, sekk, data, veske, rullestol og eventuelle andre belastninger, for så å få hjelp av en snill amerikaner, eller for så å bli glemt på Gardermoen (ikke bitter i det hele tatt), skal jeg denne gangen ha med meg hele tre gode hjelpere! Tror nok favoritten blir mamí, men det vil jeg ikke si høyt.
Jeg er ganske spent på oppholdet. Ser frem til å lære mer spansk, men vet ikke helt hvordan en slik språkskole går frem for å trykke litt mer kunnskap inn hjernene våre. Lurer også på hvordan den spanske kulturen og den spanske naturen er. Men aller mest lurer jeg på hvordan det skal gå med pappa (aka papí) og Arne Martin (aka Arne Martin) som blir forlatt hjemme, alene med vaskemaskin, oppvaskmaskin, kjøleskap og stekeovn. Jaja, enda godt de har Obelix...
That's it! Tenkte bare dere ville vite hvorfor vi drar til Spania rett etter Cubaturen. Cause I'm worth it! Og fordi jeg har lyst.
No comments:
Post a Comment