Det er en kald septemberkveld i Fjøsmesterveien 5c. I andre etasje står en fortvilet student og hakker løs på en stakkars livløs kyllingvinge. Samme oppskrifta i dag som i går; lesing, skriving, lesing, skriving, forelesning, lesing, skriving, og null internett. Livskvaliteten daler sakte, men sikkert nedover. Skal det ingen ende ta? Plutselig ringer det på døra. Med kjøttkniven i hånden nærmer den stakkars studenten seg døra. Er det naboen som kommer for å klage på de cubanske rytmene som pulserer i veggene? I den andre enden av porttelefonen høres en mørk stemme.
- Hallo?
- Hei.
- Kom inn.
Forsiktig åpner studenten døra og titter ut i gangen. En bredskuldret skikkelse tar to trinn om gangen opp trappa. Spenningen stiger. Kyllingen ligger fremdeles opphakket på trefjøla. Den får nok vente noen timer før den blir stekt og dandert på middagsfatet. Skikkelsen i trappa går inn i stua. Rett på sak.
- Er det denne boksen?
Han peker på en grå sak på gulvet, på størrelse med en matpakke.
- Ja.
Han tar internettledningen ut av pc'en.
- Jeg tror nok det er her problemet ligger. Dette er jo en telefonledning, ikke internettledning. Vent litt. Jeg tror jeg har noe her.
Han drar en lang grå ledning ut av sekken. Studenten blir mer og mer spent. Hun setter ledningen i pc'en.
- Hurra! Jeg har internett i leiligheta!
Dagens lykkelige slutt er altså dedikert Idar Jakob Svedjan Klein som fiksa internett til meg på null komma niks. Ære, berømmelse og en stor takk!
