*Kremt, kremt* Den lille studenten kremtet litt, drakk litt vann og rensket stemmen. Etter å ha sittet på kontorstolen på rommet sitt i kjelleren dag ut og dag inn, og til og med noen netter, i en mye lengre periode enn en evighet, hadde hun nesten glemt hvordan det var å bruke stemmebåndene. Men nå skulle de testes ut igjen, for nå skulle historien om den snille foreleseren deles med venner og familien, i tillegg til de som tar seg av søknadene på stillingen som førstesekretær hos Mister O. B. It goes like this, the forth, the fifth...
...the 15th of November 2010 startet relativt greit i den lille studentens verden. For en gangs skyld hadde hun bestemt seg for å STARTE dagen med en liten luftetur, i stedet for å avslutte dagen med dette (av erfaring hadde hun oppdaget at hun ikke akkurat ble mindre våken av å få for mye frisk luft like før leggetid). Så hun spratt opp av senga, fikk på seg klærne i en fei (alt dette er selvfølgelig relativt, da den lille studenten er av det mindre raske folkeslaget kalt Trøndere), spiste en mandarin som før-frokost, tok med seg iPod'en og ruslet ut, - i regnet. Hele den siste uka hadde vært preget av sol og blå himmel, men slikt varer visst ikke evig det heller. Jaja, tenkte hun, trakk litt på skuldrene og smilte ved tanken av at nå kunne det bare gå en vei. Nedover gata til det røde skiltet med "Arrêt".
Det er utrolig hvor mye det kan hjelpe å høre Charlotte Perrelli synger om motivasjonen. Smilende danset studenten seg nedover veien, og krysset fingrene for at alle naboene hadde vært flinke og dratt på jobb... Forsøk gjennomført av flere erfarne vitenskapsmenn, inkl. Herr Høglo, viser at kombinasjonen av frisk luft i lungene, hyggelige tanker og god musikk fører til bedre konsentrasjon. Derfor brukte studenten timene frem til 17:07 på å lese til historieeksamen om antikken som skulle være på torsdag. Hvorfor akkurat til 17:07? Hun måtte jo rekke å spise middag før repetisjonsforelesningen kl. 18:00.
...
Hjertet slo raskere og raskere og hun kjente pulsen i tinningen. Kaldsvetten var ikke langt unna. "Hjelp! Jeg kan jo ingenting og det er bare 2,5 dag igjen før eksamen! Når skal jeg gjøre ferdig oppgaven til i morgen? Hva i alle dager skal jeg gjøre med muntligeksamen som helst skulle vært gjort før onsdag? Når skal jeg begynne på innleveringa og foredraget til fredag? Pappa!" Det ble kaldere og varmere og klammere mellom tærne på den lille studenten der hun satt og forsøkte å få med seg alt foreleseren sa.
Da forelesningen var over ble hun sittende igjen med en følelse av å bære alle antikkens konger, krigere, tyranner, erobrere, filosofer, politikere, poliser, akropoler, demokratier og oligarkier på skuldrene, med Aleksander den store ruvende på toppen. For en dott! Tror han er noe bare på grunn av at han regjerte over store deler av Europa og Asia ved en alder av 23. Hah! Han skulle prøvd å være utenlandsstudent i noen måneder. Da hadde nok saksa klippet for siste gang.
Den lille foreleseren med de viltre krøllene og den enda mer viltre aksenten kikket bort på studenten. "Hvordan går det med deg, lille venn?" sa hun og smilte. "Huff, et vennlig smil..." tenkte den lille studenten. Det ble visst for mye for henne. Noen ganger er tårer lettere å få ut enn ord og dette var uten tvil en slik gang. Men en gang iblant kom det da ett og annet ord, og på et eller annet magisk vis skjønte foreleseren sammenhengen og innholdet i lydene. Hun hadde sikkert god erfaring med å lese og tolke rare tekster. Hun hadde i alle fall stor forståelse for at for mye historie og for lite sosial omgang de siste ukene ikke var noen god kombinasjon for sådan en liten verdenserobrer som den lille studenten. Videre fortalte hun at hun klart og tydelig så hvordan Alexander var for stor og tung for å sitte på skuldrene til en liten viking. Foreleseren lovte å ta seg en prat med Alex og be han gjennomføre en aldri så liten slankekur.
Dama med de viltre krøllene spurte jenta med de store tårene om hun hadde mye annet å gjøre denne uka. "Nei, ikke egentlig. Bare to innleveringer, en muntligeksamen og en presentasjon." Krøllene syntes dette var mer enn nok kom med det fantastiske forslaget om at studenten kunne utsette eksamen en uke, - "med mindre du har mye å gjøre neste uke?" "Nei, ikke egentlig. Bare to innlevering, samt begynne på to store innleveringer + begynne å lese til neste eksamen." Under krøllene ble rynkene tydeligere idet den hyggelige foreleseren grublet langt om lenge og lengre enn langt. "Du, lille venn, hva sier du til å kutte ut denne eksamen? Du skal slippe å få trekk for det på semesterkarakteren. I og med at du gjorde det så bra på den forrige eksamen, og i og med at du ser ut som en pjuskete ugle, så kanskje du bare skal hoppe over antikkens Hellas og be Alexander ta seg en bolle?" Ok, så var ikke dette ordrett det hun sa, men innholdet går ut på det samme. Selvfølgelig måtte den lille studenten med den håpløse samvittigheten begynne å grine enda mer, av lettelse, men også av samvittighetsnag. Hvorfor må den snilleste historieforeleseren og hun som underviser på den mest forståelige måten komme med et slikt forslag? Hvorfor kunne det ikke vært i hatfaget med hatforeleseren?
Samvittighet, step aside! Her må trivsel prioriteres og kunnskap nedprioriteres. Øynene glitret som to diamanter på den lille studenten, og ikke bare takket være gledestårene. Hun og foreleseren ble enige om at hun skulle slippe eksamen på torsdag, mot at hun tok seg litt tid til å slappe av i helga. Studenten fikk ikke frem en større verbal ytring enn "Merci beaucoup!", men foreleseren smilte ved synet av Alexander som hoppet ned fra skuldra og gikk surmulende nedover gangen. "En mindre eksamen å rette." tenkte hun og blunket til den lille studenten. "Men da må du huske hva du lovte..."
Noen forelesere er flinke til å legge ting på skuldrene til studentene, mens andre er flinke til å ta de ned igjen. Mon tro hvem av disse som har størst tilhengerskare...
