Ja, hvad skal man dog sige om den siste tid? Det er faktisk saa mange dansker her naa at vi faar to-i-ett kurs, spansk og dansk. Vel, vel...
Gibraltarturen var en saakalt höjdare! Ganske spesiell oey med turistifiserte gater (les smykkebutikker og vinmonopol i annenhver butikk), britiske restauranter, britiske innbyggere, britiske turister, og et ikke fullt saa britisk vaer. "Je forstaar jo hva dem sier!" - sitat Terje. Foerst spiste vi fish'n chips/mushroom pie/chili con carne paa Gibraltar Arms, foer planen var aa ta gondolen opp paa toppen av fjellet for aa hilse paa apene, se Middelhavet, Atlanterhavet og Afrika. David den organisatoriske gikk for hente minibussen slik at Ida Margrete den invalide og resten av de late skulle slippe aa gaa hele veien opp til parkeringsplassen. Mens dette ble gjort fant Don Pedro den lure (...) ut at han skulle gaa litt tilbake i gaagata for aa kjoepe en Arsenalskjorte, av alle ting. Mamí ble med for aa betale. Selvfoelgelig tok det lengre tid enn planlagt, ikke svarte de paa mobil, Terje loep for aa finne dem, alt ble kaos og vi rakk ikke gondolen. Jippi... David den organisatoriske fortalte at det gikk an aa kjoere et godt stykke opp mot toppen, og det ble enstemmig vedtatt at dette skulle gjoeres. Dermed fikk vi proevd oss paa den gibraltarske trollstigen. Paa snuplassen kom den organisatoriske med opplysninger om at det tok bare 10 minutter aa gaa opp paa toppen for de ikke-invalide. Med andre ord, takket vaere en Arsenalskjorte slapp froeken Hoeglo aa hilse paa apene og se Middelhavet. Flaks, tenkte hun da. "Jeg kunne jo ha faatt mata apene, og det vil jeg jo minst i hele verden!" Torsdagen endte altsaa som smilets dag.
Fredag var foerste fridag for troenderbataljonen og da hadde unge froeken Hoeglo store planer om aa se seg litt rundt i byen, dra paa museum og oppleve Spania. Mamí syntes planen hoertes meget innholdsrik og bra ut saa hun ville bli med, og Don Pedro var visst litt lei av aa bare se paa spanskdubba tv i leiligheta han òg og ble med paa dameturen. Juan har, som mange vet, ikke noe imot aa verken sove eller sitte i sofaen og glane paa boksen... Foerste stopp paa planen var arkeologisk museum, men for aa komme dit maatte vi kjoere med drosje gjennom x antall smale gater og hjertet i halsen. Endelig saa vi skiltet "Arkeologisk museum - Stengt for oppussing." O glede. Lang historie kort: proeve aa finne turistinformasjonen = gaa hit og dit i ukjente gater, men ved godt mot og godt humoer. Kom over en café der de hadde churros = noe smultgreier dyppet i smelta sjokolade. Fremdeles ved godt humoer. Fant turistinformasjon etter litt krykkegnagsaar. Gikk litt i gatene for aa se i butikkene, mens vi proevde aa faa tak i Juan. Ingen respons. Litt irritasjon. Endte med aa ta bussen til Area Sur, Spanias stoerste kjoepesenter. Altfor stort, butikken tok ikke kortene mine, ingen kjoep, mindre irritasjon, mer gnagsaar. Tok bussen en time for aa komme hjem. Dro ut for aa spise foer flamenco. Restaurant = stengt for sommeren. Fant en annen, kjoepte "sandwich med ost", altsaa baguette med baaare ost. Dro til flamencoplassen. Fullt. Fant en annen. Interessant, men dyrt moete med spansk sang, dans og gitarspill. Sliten. Fredagen endte som en "blir-ikke-akkurat-som-man-tenker-dag".
Paa loerdag lot mamí guttene faa sove lenge (merk: lot mamí!!!), og dermed var det mange sjanser til museumsbesoek, shopping osv som gikk sin vei uten at vi fikk mulighet til aa hilse paa dem. Men vi tok bussen ned til byen midt i siestaen, og det sier seg vel selv at det var ganske doedt der da. Noen butikker var aapne og jeg tror vi var innom samtlige, uten aa legge igjen store beloep der. Etter hvert fant vi en Tio Pepe-restaurant vi skulle spise paa, etter flere anbefalinger fra spanjolene. Juan og Don Pedro kjoepte hver sin hamburger som de delte med mamí og meg, en hendelse som ikke gav et mer positivt syn paa la comida española (spansk mat). Neste post paa den improvisatoriske planen var aa ta turistoget gjennom byen. Flere ganger i loepet av oppholdet her nede har vi sett linker mellom cubansk og spansk kultur... Det er visst bare nordmenn som er presise naar det gjelder tid, for "lokfoereren" kom ikke til oppsatt tidspunkt her heller. Men turen var grei nok den, vi fikk sett flere fine bygninger og monumenter, og det beste av alt var at vi slapp aa gaa. Etter togturen ville noen, uten aa nevne navn, dra til krokodillefarmen like utenfor byen. Dette hadde forsaavidt vaert et punkt paa planen hele dagen, helt til noen, nok en gang uten aa nevne navn, fant ut at det ble for dyrt aa ta drosje ut dit. Dermed smilte Juan og Don Pedro lurt og tok bussen hjem, og mamí ble staaende igjen i byen med den en smule sure og misfornoeyde IMH. Heldigvis er det mange kirker her i byen, og i motsetning til alle andre gangene tanken streifa oss, var flere av disse aapne for besoekende naa. Heldigvis for mamí, i og med at sjefen har en forsmak for kirkekunst. Altsaa, vi tok oss en tur i la iglesia de San Miguel, en liten, men fint ornamentert kirke, hvor vi var saa heldige aa overvaere en katolsk barndaap. Hell i uhell! Kvelden ble avslutta med et bedre (...) maaltid paa en restaurant i naerheta av casaen vaar.
Soendag vaakna mamí, Don Pedro og sjefen tidlig, tidlig paa morgenen av at Juan lagde mye braak paa badet. Det maa da vaere mulig aa spy litt mindre braakete, Juan! Dermed ble planen om aa staa opp tidlig for aa ta toget til Cádiz, Europas eldste havneby, utsatt. Timene gikk, og etter hvert ble alle klare for en fin dagstur i solsteika. Vel fremme i Cádiz traska vi litt rundt i gatene foer vi la vaar elsk paa nok en turistbuss, type hop on-hop off. Ikke videre handicapvennlig, men man slipper i allefall aa gaa. Denne tok oss med paa en rundtur hvor vi fikk se stranda (eller, vi saa vel heller folka som var paa stranda), flere gamle og historiske bygninger, katedralen, havna osv. Ikke en tur jeg vil mimre tilbake til mens jeg sitter paa aalderdomshemmet, men helt greit for oss som slapp aa betale. (Er vi ikke heldig som har en ivrig og arbeidsom far hjemme?!) Neste stopp: playa Victoria, den samme stranda vi nettopp nesten hadde sett, hvor samtlige av turfoelget fikk tatt seg en dukkert. Det aa faa tak i en drosje her i landet er et kapittel for seg selv, men vi kom oss i allefall til jernbanestasjonen og videre tilbake til Jerez. Der stoppa vi for aa fylle vaare edle mavesekker paa en kinesisk restaurant. "Ris? Skal dere ha det ogsaa?" ... Ingen videre kommentar. Nok en gang endte dagen i senga med gnagsaar baade her og der og verkende foetter.
