You can do it, you can do it...

Det var en mørk, mørk aften. Den lille studenten hadde tatt en altfor lang pause i nyte-livet-i-Quebec-prosjektet, noe humøret, kjøleskapet, skittentøysfjellet og til og med lakrispakken bar preg av. Flere ganger hadde hun blitt lurt til å tro at våren stod litt lengre nede i gata med åpne armer for å ta imot henne, men like mange ganger hadde kong Vinter ledd av henne og lagt litt ekstra med snø rett foran vinduet hennes i kjelleren. Nei, ikke foran de andres vinduer. KUN hennes. Livets siste vår var nok forbi. Man skulle tro at den kalde vinden som ulte rundt henne hvorhen hun gikk ville bidra til en aldri så liten vårrengjøring i toppetasjen på henne, men ingen vår, ingen vårrengjøring. De siste par ukene hadde gått med til lesing, skriving, lesing, skriving, lesing, skriving, spa, lesing, skriving, lesing, skriving, skuldermassasje hos fysioterapeuten, lesing, skriving, lesing og skriving. Flesteparten av dagene hadde hun tilbragt alene på rommet, men i dag hadde hun og Shaun vært sammen om å klage over studiene.

Den lille studenten: Shaun, how are we gonna manage to learn all this before the exam tomorrow???
Shaun: We can sleep on it!

Den lille studenten smilte fornøyd, uthvilt og ved godt mot. Nå var det bare to dager, to eksamener og én oppgave igjen til hun skulle lure kong Vinter og dra til California for å gjøre krav på litt sol og varme (og Brit-kos <3). Hah, den som ler sist...